Politikk

Sist oppdatert: 11/08/2011 //

Politisk system:  Konstitusjonelt monarki.

Statsoverhode: Dronning Elisabeth II, tiltredelsesdato 06.02.52, representert ved Generalguvernør David Johnston, tiltredelsesdato 01.10.10.

Regjeringssjef: Statsminister Stephen Harper, tiltredelsesdato 06.02.06.

Utenriksminister:  John Baird, tiltredelsesdato 18.05.11.

Politiske partier 

 

Navn på parti 

Leder

Oppslutning ved siste valg

Conservative Party

Stephen Harper

39,6%

New Democratic Party

Jack Layton

30,6% 

Liberal Party

Bob Rae (interim)

18,9%

Bloc Québécois

Vivian Barbot (interim) 

6,1%

Green Party

Elizabeth May

3,9%

 

Forrige nasjonale valg (dato): 2. mai 2011

 

Neste nasjonale valg (dato) : innen mai 2015

 

Innenrikspolitikk:

 

Det konservative partiet under Stephen Harpers ledelse har sittet med regjeringsmakten siden 2006. I mai 2011 vant partiet valget for tredje gang på rad og kunne for første gang danne en flertallsregjering. De konservative har nå flertall både i underhuset, House of Commons (167 av 308 plasser), og i senatet (55 av 105). Valget førte til en betydelig svekkelse av det liberale partiet (fra 77 til 34 seter) og separatistpartiet Bloc Quebecois (fra 47 til 4 seter). Det sosialdemokratiske partiet New Democratic Party (NDP), med nære bånd til fagbevegelsen ble betydelig styrket (fra 36 til 102 seter) og ble Canadas største opposisjonsparti. NDPs karismatiske leder Jack Layton fikk mye av æren for partiets valgsuksess.

 

 

Canadas grunnlov gir relativt stor autonomi til landets provinser på områder som bl.a. helse, utdanning og ressursforvaltning. Samtidig spiller føderalregjeringen i Ottawa en viktig rolle gjennom overføringene og omfordelingen av skatter til provinsene. På grunn av den kraftige utgiftsøkningen i det offentlige helsevesenet, er føderale overføringer blitt nødvendige for å dekke provinsenes store budsjettunderskudd. Samtidig forhandler provinsene om større uavhengighet på andre områder. Quebec har oppnådd mest uavhengighet, særlig på kulturområdet,. Mange advarer mot at særordninger for enkelte provinser vil kunne undergrave konføderasjonen.

 

Spørsmålet om tilknytningen mellom Quebec og føderasjonen Canada er et tilbakevendende tema. Separatistene i Quebec tapte folkeavstemmingene om løsrivelse i 1980 og 1995. Men den følelsesladede diskusjonen blusset opp igjen etter at det kom fram at myndighetene hadde støttet et program for promotering av føderasjonens rolle for industri i Quebec. Separatistpartiet Parti Québécois lovet så sent som i 2005 ny folkeavstemming hvis de fikk flertall ved provinsvalget i 2008. Derimot var det de liberale (som motsetter seg ny folkeavstemning) som vant valget og fikk regjeringsmakten i provinsen, og dermed har ingen ny folkeavstemning blitt avholdt. 

 

Utenrikspolitikk:

 

Stor grad av økonomisk integrasjon og utstrakt bilateral handel tilsier at forholdet til USA har første prioritet. Canada er avhengig av et nært samarbeid med USA, men det er også meningsforskjeller på flere områder. Det skapte sterke politiske friksjoner at Canada ikke bidro med styrker i Irak. Til gjengjeld har Canada vært blant de største militære bidragsyterne i Afghanistan.   

 

Canada har en multilateral tilnærming til internasjonal politikk. Landet har tradisjonelt gode forbindelser med landene i Karibia og  Latin -Amerika og har valgt dialog fremfor konfrontasjon med Cuba.  De transatlantiske forbindelsene og forholdet til Europa er viktige, og nedbygging av handelshindre og nordområdespørsmål er sentrale samarbeidsområder. Canada åpnet i 2009 på ny forhandlingene om en frihandelsavtale med EU, forhandlingene ventes å ta flere år. Forholdet til Asia er særlig konsentrert om deltakelse i APEC. De viktigste landene for Canada i Asia er Kina og India, særlig på det økonomiske området. 

 

Canada legger stor vekt på NATO-medlemskapet. Tiden med nedskjæringer i forsvaret er over etter kuttene på 1990-tallet. Både den forrige og den nåværende regjeringen har økt forsvarsbudsjettet, bl.a. til utstyrsanskaffelser og spesialstyrker. Harper-regjeringen vil dessuten prioritere kystvakten, bl.a. for å hevde kanadisk suverenitet i nord. Canada har vært en stor bidragsyter til operasjonene på Balkan og ledet fra 2003-04 NATOs internasjonale styrke (ISAF) i Afghanistan. Høsten 2005 tok Canada over ansvaret for et Provincial Reconstruction Team i Kandahar, hvor om lag 3000 kanadiere deltok. De kanadiske styrkene i Kandahar ble trukket ut sommeren 2011, men Canada fortsetter sin tilstedeværelse i Afghanistan i tre år fremover med 950 kanadiere i en treningsfunksjon. Fokuset vil være trening av afghanske styrker som en del av NATOs treningsmission NTM-A frem til mars 2014.    


Del på nettet   |   print