Politikk

Sist oppdatert: 29.10.2014 //

Politisk system: Konstitusjonelt monarki.

Statsoverhode: Dronning Elisabeth II, tiltredelsesdato 06.02.52, representert ved Generalguvernør David Johnston, tiltredelsesdato 01.10.10.

Regjeringssjef: Statsminister Stephen Harper, tiltredelsesdato 06.02.06.

Utenriksminister: John Baird, tiltredelsesdato 18.05.11.

Politiske partier

Navn på parti

Leder

Oppslutning ved siste valg

Conservative Party

Stephen Harper

39,6%

New Democratic Party

Thomas Mulcair

30,6%

Liberal Party

Justin Trudeau

18,9%

Bloc Québécois

Daniel Paillé

6,1%

Green Party

Elizabeth May

3,9%

Forrige nasjonale valg (dato): 2. mai 2011

Neste nasjonale valg (dato): innen 19. oktober 2015

 

Innenrikspolitikk:

Det konservative partiet under Stephen Harpers ledelse har sittet med regjeringsmakten siden 2006. I mai 2011 vant partiet valget for tredje gang på rad og kunne for første gang danne en flertallsregjering. De konservative har nå flertall både i underhuset, House of Commons (i dag 164 av 308 plasser), og i senatet (62 av 105). Valget førte til en betydelig svekkelse av det liberale partiet (fra 77 til i dag 36 seter) og separatistpartiet Bloc Quebecois (fra 47 til 5 seter). Det sosialdemokratiske partiet New Democratic Party (NDP), med nære bånd til fagbevegelsen ble betydelig styrket (fra 36 til i dag 100 seter) og ble Canadas største opposisjonsparti. Det grønne partiet har 1 representant i underhuset.

Canada består i dag av ti provinser med utstrakt selvstyre, samt tre territorier. Canadas grunnlov gir relativt stor autonomi til landets provinser på områder som bl.a. helse, utdanning og ressursforvaltning. De fleste skatteinntekter innbetales direkte til provinsene. Samtidig spiller føderalregjeringen i Ottawa en viktig rolle gjennom overføringene og omfordelingen av skatter, og en føderal utjevningsprosess skal motvirke for store forskjeller mellom provinsene.

Om lag fire prosent av Canadas befolkning anser seg som en del av en urbefolkningsgruppe (First Nations, inuitter og Métis).

Spørsmålet om tilknytningen mellom Quebec og føderasjonen Canada har over tid vært et tilbakevendende tema. Separatistene i Quebec tapte folkeavstemningene om løsrivelse i 1980 og 1995. Separatistspartiet Bloc Québécois’ led et knusende valgnederlag i provinsvalget våren 2014, og en ny folkeavstemning om løsrivelse forventes ikke med det første.  Den nye provinsregjeringen ledes av det Liberale Partiet.

Utenrikspolitikk:

Handelspolitikken er en sentral del av Harper-regjeringens utenrikspolitikk. Stor grad av økonomisk integrasjon og utstrakt bilateral handel tilsier at forholdet til USA har første prioritet. Canada er avhengig av et nært samarbeid med USA, men det er også meningsforskjeller på flere områder.

Canada har gode forbindelser med landene i Karibia og Latin–Amerika, og dette er en region Harper-regjeringen har ønsket å fokusere spesielt på både i utenriks- og handelspolitikken. De transatlantiske forbindelsene og forholdet til Europa er tradisjonelt viktige, og det sikkerhetspolitiske samarbeidet i NATO og nedbygging av handelshindre står sentralt. Canada åpnet i 2009 på ny forhandlingene om en frihandelsavtale med EU. Den endelige avtaleteksten er nå fremforhandlet og publisert, og det gjenstår kun tekniske justeringer før det åpnes for ratifisering av partene. Forholdet til Asia har tradisjonelt vært konsentrert om deltakelse i APEC, men også bilaterale relasjoner er av økende betydning, særlig på det økonomiske området. I mars 2014 inngikk Canada og Sør Korea en felles frihandelsavtale. Avtalen er Canadas første frihandelsavtale med et asiatisk land, og ventes å være starten på økt samhandel i regionen, herunder samarbeid med Kina, India og Japan.

Nordområdene er blant Harper-regjeringens proriteringer. Regjeringen har en utenrikspolitisk nordområdestrategi med fire hovedpilarer: suverenitetshevdelse, økonomisk og sosial utvikling, miljø og styrkede styringsmekanismer. Canada har formannskapet i Arktisk råd i perioden mai 2013 – mai 2015.

Canada bidro aktivt i de internasjonale operasjonene i Afghanistan og Libya. Fra oktober 2014 bidrar Canada med 6 CF18-jagerfly og 600 soldater som en del av den USA-ledete aksjonen mot IS-styrker i Irak. Canada har også økt sin militære tilstedeværelse i Europa pga. konflikten i Ukraina.


Bookmark and Share